Plastikkfri jul

Så er shopaholic-høytiden over oss, og hvor enn du går følger de fylte bæreposene med. Her kommer en kort oppmuntring til hvordan du selv kan skåne miljøet og samtidig propagandere for ditt mål om å redde verden.

Husk!: Innkjøpsnett, handlenett, mulepose eller ryggsekk. Plastikposer er bare helt ut! (Glemmer du det, må du være kreativ!)

Gaveideer:

Prøv først å tenk MINDRE. Deretter NYTTIG. Og så BRUKT.  Vår største utfordring i verden i dag er overforbruk. Produksjonen av nytt tøy er for eksempel den nest mest forurensende industrien etter oljeindustrien. Vil du være med på det? Dropp gavene til alllllle venninnene og deres babyer og svigermors søsters sønnesønn! Skriv et hyggelig julebrev i stedet, eller gi et bidrag til en veldedig organisasjon på vegne av alle dem du føler du burde ”ha noe til”.  

Skal du allikevel kjøpe noe som kan pakkes inn (i avispapir eller gammelt gavepapir med bommullssnor), kan du bruke anledningen til propaganda i Plastic Changes tjeneste.

I det siste er det nemlig kommet en del gode alternativer til svinende plastikkprodukter som alle bruker i hjemmet. Fryseposer, oppvaskssvamp og kluter er kanskje umiddelbart ikke de mest sexy julegavene, men kanskje såpass merkelig at budskapet blir lagt merke til! Dette er noe alle bruker, og derfor heller ikke noe som bare blir byttet før nyttår (eller kastet så snart man kommer hjem...). Dessuten kan du forfekte din tro, utbrede det glade budskap og åpne dine venners og families øyne for at det finnes miljøriktige alternativer.

Oppvaskesvamp/skuresvamper:

Danske Suztain har laget skuresvamper av 100 prosent plantefibre. De riper ikke og holder opp til seks måneder, så de er både miljøvennlige og billige i bruk! Finn dem her!

Svenske Iris hantverk har også mange fine produkter, deriblant en skuresvamp i viskose-fiber.

Den selges også hos danske Lavinia Interiør:

 

Kjøkkenkluter:

Den vanlige kjøkkenkluten i plastikk skal ut NÅ! Kan du strikke, er fargerike kluter i ull eller bomull den perfekte gave. (Strikkeoppskrift over alt på nettet, blant annet her!)

Hvis ikke kan du kjøpe alternativer som:

GreenGenius øko kluter.

Disse søte fra Vibs Mø selges hos blant andre Pure Green Shop

 

 

Fryseposer:

Fryseposer burde egentlig ikke være nødvendig. Det er så mye man kjøper av frukt, grønt og brød som kommer i plastikkposer, som tåler å brukes noen ekstra ganger. Men nå er det altså endelig kommet et alternativ for dem som ikke kan klare seg uten rullen med fryseposene. Maistics fryseposer er som navnet hentyder framstilt av majs og selges blant annet av Suztain. 

Maistic lager også plastikkfrie avfallsposer, som du blant annet kan kjøpe hos Eco Ego. Tenk deg reaksjonen på å gi bort tre ruller søppelposer til jul!

Les mer om Maistics produkter her

 

Gavepakker som sukrer budskapet litt:

Hvis du synes det er for radikalt å gi en rull søppelsekker i julegave, har flere økoforhandlere laget fine gavesett som gjør at du kan pakke propagandaen inn - fortsatt i avispapir, selvfølgelig!

15311515_1886661134895433_757707913_o-t.jpg

 Lavinia interiør selger denne fine plastfri startpakken til kjøkkenet:

De selger også et fint sett i plastfri produkter til personlig pleie

Se flere av Lavinia interiørs plastikfri produkter her!

 

Blides arbejde i Danmark selger også lokalt produserte oppvaskekoster i tre og mye annet fint. Det meste i naturmaterialer.   

 

Her er noen tips jeg har sakses fra avisen Politiken om hvordan du kan skjære ned på mikroplast (dansk):

·       Undgå mikroplast i plejeprodukter. Hold øje med, om der står polyethylen (PE) på varedeklarationen. Det er plastik. Der kan også stå PMMA, PET eller PE, men de stoffer er knap så anvendte.

·       Brug miljømærkerne. Plejeprodukter mærket med Svanen eller Blomsten indeholder ikke mikroplastik.

·       Skift karkluden. De meget anvendte karklude i pastelfarver indeholder 20 procent mikroplast. Brug en bomuldskarklud i stedet.

·       Kvit skuresvampen. Den er også fuld af mikroplastik.

·       Køb tøj af naturmaterialer. Alle kunststoffer indeholder mikroplastik, som vaskes ud i vaskemaskinen.

Ingen PVC i vår jord!

I sommer gravde vi ned vann- og avløpsrør til husvognen på Friland, og det var mer tidkrevende enn det burde være. Det var nemlig nesten umulig å oppdrive PVC-frie avløpsrør.

 Vi jobbet selv også, altså, selv om vi fikk hjelp til det grove gravearbeidet av en lokal ung mann med en minigraver.

Vi jobbet selv også, altså, selv om vi fikk hjelp til det grove gravearbeidet av en lokal ung mann med en minigraver.

PVC, populært kalt vinyl, er en av de mest brukte former for plastikk i verden og brukes til alt fra leketøy til avløpsrør. I bygninger er PVC ofte i rør, takrenner, vinduer, kabelbroer, gulv, tetningslister, ledninger osv.

PVC står for polyvinylklorid og inneholder cirka 57 prosent klor. PVC er giftig i alle ledd; i produksjonen, bruken og avskaffelsen. Miljø- og fødevareministeriet her i Danmark anbefaler at man ikke bruker PVC-produkter, men finner alternativer som ikke er farlige for mennesker og natur. Men anbefalingene følges ikke opp med forbud, og derfor brukes PVC fortsatt i stor stil overalt i samfunnet: PVC-produsentene skryter selv av at 40 prosent av alt plastbasert medisinsk utstyr er lavet av PVC, deriblant pustemasker, intravenøsslanger og lignende. 60 prosent av all plast i byggeindustrien er PVC, og PVC brukes til regntøy, gummistøvler, sko, stoler, haveslanger, kjøleskapslister, sportstøy, leketøy, joggesko osv.

Og det finnes fullgode alternativer til PVC plast: Klorinfri plast som PP, som vannrør lages av, eller enda bedre; PVC kan også erstattes med tradisjonelle produkter som leire, glass, keramikk etc. Man kan for eksempel bruke linoleumsgulv, som er laget av linolje, i stedet for gulv av PVC.  

Det tok Frimand en halv dag i telefonen med de fleste av Midtjyllands vann og avløps-forhandlere for å finne et sted som solgte PP avløpsrør. Hos Oldebjerg som holder til utenfor Aarhus (og i Sorø på Sjælland!) fant vi endelig PP-rørene. Selgeren vi snakket med der, fortalte at da PP rørene kom som alternativ til PVC, hadde han forventet at de ville selge 80% PP rør og 20% PVC. Men selv om de klorfrie PP rørene kun er noen få prosent dyrere, selger de stadig stort sett kun PVC rør. Problemet er ofte at det for entreprenørene og håndverkerne kun handler om å vinne et anbud på prisen i kroner og øre, og når kundene ikke vet nok om hvilke produkter som er dårlige, stiller de heller ikke krav om å få mer miljøriktige produkter.

 Frimand i full gang med å fylle stabilgrus ned i rennen. 

Frimand i full gang med å fylle stabilgrus ned i rennen. 

Selv om vi visste at PVC ikke er noe vi vil ha i vårt hjem eller i vår jord, fikk vi oss en innføring i at det kan ta betydelig lenger tid når man vil bygge bæredyktig. Man kan ikke bare kjøre ned i det lokale byggemarked og forvente at de har de produktene man vil bruke.

Så da vi endelig kom tilbake til Friland og kunne leke kloakkmestere med god samvittighet, var vi blitt forsinket. Vi ble nesten ferdige. Men bare nesten: Da Frimand dro tilbake til København var vannrøret og avløpsrøret bokstavelig talt ti centimeter fra å kunne kobles på vognen. Jeg skulle være en uke mer på Friland og gå permakulturkurs, så jeg hadde heller ikke tid til å gjøre det ferdig. Jeg belaget meg derfor på en uke mer med toalettvisitter hos diverse naboer. Men da jeg kom hjem etter første kursdagen, lå vår nabo Jørgen med overkroppen under vognen og monterte det siste. For en god nabo!

På sikt vil vi gjerne gjenvinne næringsstoffene fra vår tiss og lort selv i vår egen hage. Men enn så lenge er det en god nok løsning å koble seg på kloakknettet. Spillevannet ledes nemlig bare et fåtall meter ned til vårt felles rensingsanlegg som vi deler med de andre på fase 3 av Friland. Det er et rotsoneanlegg, hvor spillevannet renses ved hjelp av bakterier som lever på planterrøtter. Helt kjemikaliefritt, selvfølgelig. (Les mer om det her!)

 

Her har jeg sakset litt av den danske Miljøstyrelsens anbefalinger om PVC (på dansk):

  • Spørg efter alternative byggematerialer til PVC : Det er ikke altid til at se, om en vare er lavet af PVC. Sommetider er plast mærket med plastpilen – et symbol med pilene i en trekant med et nummer indeni, der angiver hvilken type plast, der er anvendt. Er nummeret et tretal, betyder det, at plasten er af PVC. Vær opmærksom på, at symbolet ofte kun gælder emballagen. Det er dog langt fra alt plast, der bliver mærket med plastpilen. Spørg forhandleren, om produktet indeholder PVC eller vinyl. For eksempel fås tagplader og tagrender også af plastmaterialet polypropylen (PP).
  • Efterspørg PVC-frie el-artikler hos din el-installatør : Hos mange el-installatører kan du få ledninger og elkabler i polyethylen (PE). Spørg eventuelt om et elkabel er halogenfrit, da det så også vil være PVC-frit og ftalat-frit. Hvis det ikke er muligt at få PVC-frit, så spørg efter ledninger og kabler uden ftalater.
  • Vælg andre gulve end vinyl : Der findes flere alternativer til PVC-gulve fx trægulve og linoleumsgulve. Linoleum er baseret på linolie, som er en fornybar råvare. Linoleumsgulve kan du få med miljømærket Svanen. Hvis du vil lægge et vinylgulv, så køb et produkt, som ikke er tilsat organiske tinforbindelser og ftalater.

Les mer om PVC her:

Miljøstyrelsen (dansk) 

Greenpeace (engelsk) 

Jeg elsker kimchi!

Det virker ganske farlig. Og ukontrollert. Hva om det er feil bakterier som blomstrer opp? Men stikk hendene i kålen – det kan stort sett ikke gå galt!

Etter at jeg bodde en måned i Sør-Korea for et par år siden har jeg savnet kimchien som man får til alle måltider. Koreansk mat en vidunderlig godt og kimchi er sidekicket til hver en rett. Tradisjonelt har hver familie i Korea sin helt egen kimchi-oppskrift. De kan varieres i det uendelige, og hver gang vi åpnet kjøleskapet i det lille huset vi bodde i, i et av Seouls hutong kvarterer, fant vi en ny variant som vår værtinde hadde satt igjen til oss. 

Jeg har lenge laget min egen kombucha, og kan virkelig merke at det er godt for meg. Endelig har jeg tatt mot til meg og laget min første dose kimchi. Det virker så vilt, men er egentlig veldig lett. For sikkerhets skyld kjøpte jeg Aarstidernes bok Fermentering, som er full av facts og oppskrifter om fermenteringskunsten og dekker både kimchi, kraut og kombucha.

Jeg holdt meg til den tradisjonelle, men brukte savoykål og glaskål (knutekål på norsk) som hovedingredienser. Jeg lavde den også vegansk/vegetarisk, ved å bruke tang i stedet for fiskesaus i kimchi-pastaen. 

Kål inneholder masse melkesyrebakterier, så kål er en sikker start på en god fermentering. Dessuten har huden vår også masse melkesyrebakterier på seg, med mindre vi dreper disse med desinfiserende håndsprit eller antibakterielle såper. God håndhygiene med mild såpe er godt nok for hverdagssysler som fermentering.

Bakteriekulturene vi dyrker frem ved fermentering er gode for fordøyelsen. I tillegg bryter fermenteringen ned næringsstoffene i maten sånn at de blir lettere å oppta for kroppen. Og best av alt - det smaker skikkelig godt!  

Jeg lagde kimchien i august og etter en ukes tid i fermenteringskrukka var den klar til å spise. Etterpå har jeg oppbevart den i patentglass/norgesglass i kjøleskapet, og den er fortsatt sprød og god nå, tre måneder senere. Det er som å ha sommeren og høsten bevart på glass gjennom vinteren.

Midlertidig permanent bolig

Vårt lille stykke land i økolandsbyen Friland på Djursland venter på oss. Imens vi gjør vi oss ferdige med våre byliv i København. Men vi har fått oss et bittelite ventehus!  

 Etter 10 år i byen er vi virkelig klare for å rykke ut. Likevel går det et års tid mer, før vi rykker, for Frimand har en snekkerutdannelse som skal gjøres ferdig først, og en læreplass han ikke vil bytte ut. 

Jeg føler at jeg sitter på hendene.

Men det er ikke helt sant, for jeg bruker mye tid på å forberede meg og utdanne meg til livet som kommer. I påsken og i sommer tok jeg permakultur design certifikat kurset (PDC), som utdanner en til å bedrive permakultur og til å undervise andre i det.  Jeg fulgte også et fire ukers introduksjonskurs til permakultur på nettet: (Intro to permaculture design). Og jeg har skaffet meg en hyllemeter bøker om permakultur og selvforsyning som jeg er i gang med å pløye med igjennom  (…pun not intended!).

Og selv om Frimand og jeg ikke har hatt mye tid til å være på Friland over sommeren, har vi fått gjort en hel del på få uker. I juni fikk vi først demontert polytunnelen som stod på grunden da vi overtok. Det er et drivhus i plastduk, som er relativt billig, men ikke er særlig hyggelig måte å lage drivhus på. Vi bodde i den et par dager før vi besluttet oss for å demontere den og forsøke å selge den. (...Den er stadig til salgs.)

 De første dagene i sommer bodde vi i polytunnelen. Det var litt som å være i en ørken. Helt tørr luft, 100 grader varmt om dagen og kaldt om natten. Men også litt hyggelig, og spennende når det kom et skikkelig uvær en natt. 

De første dagene i sommer bodde vi i polytunnelen. Det var litt som å være i en ørken. Helt tørr luft, 100 grader varmt om dagen og kaldt om natten. Men også litt hyggelig, og spennende når det kom et skikkelig uvær en natt. 

Som ny på Friland tar det ikke lang tid å oppdage at det er noen som kan hjelpe en med alt. Og etter å ha lett en del på nettet etter en skurvogn/brakke som vi kunne sette opp som midlertidig bolig på tomten, fantes løsningen rett oppe i veien på Friland. Vi kunne overta Theas gamle skurvogn, som har huset henne og familien helt siden de var med til å starte Friland i 2001. Friland kunne også hjelpe med å få den flyttet, for det er en som har en gravemaskin som man kan leie billig. Så etter at vi fikk jekket brakka opp og satt hjul på den, kjørte Theas kjæreste Thomas gravemaskinen med skurvognen på slep ned til sin nye plass i nordeneden av tomten vår.

Den lille grønne skurvognen inneholder en liten entre, et bad med toalett og dusj/bruser og et lite rom på 8 kvadradmeter med kjøkken. Perfekt lite tiny house for oss nå når vi kun kommer på besøk og når vi skal bygge. Og etter at vi er ferdige med husbyggingen tenker vi å beholde den som kontor og verksted.

 Thea hadde godt advart oss om at taket nok skulle gås etter, så det fikk Frimand tatt seg av med det samme, mens jeg ga ytterveggene et nytt strøk mosegrønn maling, i god jakthytte stil.

Thea hadde godt advart oss om at taket nok skulle gås etter, så det fikk Frimand tatt seg av med det samme, mens jeg ga ytterveggene et nytt strøk mosegrønn maling, i god jakthytte stil.