Gjenbruk har alltid vært en stor del av mitt liv, helt fra jeg som purung grunger gikk i pappas avlagte militærtøy, herrebukser fra loppemarked og villmarksgensere. Stålampen som nå står ved siden av skrivebordet mitt har fulgt meg helt fra jeg bakset den med meg hjem fra loppemarkedet på Årvoll skole. Jeg husker godt at mamma ikke var like begeistret for den som jeg var; ”For noe gammelt brannfarlig skrammel!”
Siden har gjenbruk vært det som skapt min stil. Jeg har brukt helger på å tråle loppemarkeder og år på skattejakt i secondhand-butikker i fuktige kjelderlokaler. Det er shopping med god samvittighet. Pengene hjelper alt fra psykisk syke, misbrukere og internasjonale nødhjelpsprosjekter. Å kjøpe secondhand bidrar heller ikke til den forurensende og etisk problematiske tekstilindustri, i hvert fall ikke direkte. Men, det er det fortsatt en del av en shoppingkultur som handler om at man hele tiden skal fornye seg, gjenoppfinne seg selv og utvikle sin stil.
Hvor avhengig jeg var av fortryllelsen ved å dykke inn i en støvete, møllkulestinkende liten gjenbruks, gikk opp for meg da jeg for et par år siden holdt min egen No-Fly-No-Buy i ett år. Altså ingen flyturer og ingen shopping. Jeg avsatte 300 kroner om måneden til det aller nødvendigste. (Og siden jeg bor i kollektiv dekker 1400 kroner alt det nødvendige av mat, dopapir, såpe og lignende.) Med andre ord ingen spontane ”jeg skal bare inn og kikke” butikkbesøk. Hvis jeg manglet et par truser eller tannkrem, kjøpte jeg dem, men ikke noe annet. Det var vilt å bli oppmerksom på, at jeg på sykkelturen hjem, som blant annet går rett ut av shoppinggata Østerbrogade, kikket mer til høyre enn rett frem. Selv om jeg aldri før eller siden har stoppet og shoppet på Østerbrogade, skannet mine øyne etter skatter i vinduene.
Jeg kan virkelig anbefale en periode med Kjøpestopp for å bli klar over hvor impulsdrevet shopping er blitt for oss. Selv for oss som mener vi er beviste shoppere og som alltid sier ”Nei takk!” til pose, fordi vi har vårt eget handlenett med.
Dette ble en lang omvei for å komme fram til det jeg hadde til intensjon å skrive om, nemlig at jeg nå også har kjøpt et helt hus secondhand, sammen med min kjæreste Frimand. For med gode materialer og gamle håndverkstradisjoner, er det faktisk mulig å ta et hus ned og sette det opp igjen et annet sted. Det var slettes ikke uvanlig før i tiden og jeg kan faktisk huske at min morfar fortalte om den gangen de flyttet da han var barn, og tok huset med seg på hest og kjerre.
Vårt gjenbrukshus er et timberframehus. Man kan tenke seg timberframen som husets skjelett, og veggene og taket bygges utenpå. Grunnkonstruksjonen – timberframen – er høvlede tømmerstokker som hugges til, og tappes i hverandre, uten bruk av verken bolter, skruer eller spiker. Stokkene låses til hverandre med tapper og kiler, som altså kan tas ut så stokkene kan tas fra hverandre igjen. Huset er cirka 34 m2 på grunnplan, med to etasjer.
Huset ble bygget av Jørgen Richter som har arbeidet med timberframing i mange år. Det ble satt opp på hans sommerhustomt på Nordsjælland, på en workshop for noen år siden. Men nå er tomten solgt og de nye eierne så ingen verdi i huset og ville bare ha det revet ned og brent. Heldigvis for oss er Jørgen lærer på Teknisk skole, hvor Frimand utdanner seg til bygningssnekker. Der hadde de snakket om vårt prosjekt med å bygge hus på Friland og så spurte han oss om ikke vi kunne tenke oss å overta huset, mot at vi kunne ta det ned før 1. august.
Så de to siste dagene i juli var Frimand og jeg oppe i Nordsjælland sammen med en flokk frivillige hjelpere, gamle og nye venner, og demontere huset. Det var to lange harde dager, selv om vi også hadde tid til et kveldsbad på stranda lørdag kveld og pauser med både saltmat og søtmat.
Interessant nok var selve dekonstruksjonen av timberframen ikke det største arbeidet. Det hardeste var faktisk å avkle huset all den moderne konstruksjonen og isoleringen utenom selve timberframen. Det tok faktisk det meste helgen. Tømmerkonstruksjonen, som er det eneste vi skal ha med, begynte vi først å ta ned fra søndag formiddag. Mørket innhentet oss før vi fikk lagt de siste stokkene på plass i tre stabler, som nå ligger og venter på fraktmannen som skal kjøre det til Friland.
Vi håper å kunne holde en workshop i timberframing på Friland neste år, når vi skal sette huset opp igjen der. Vi tenker å utvide konstruksjonen i den ene enden, så vi får et overdekket uterom. Er vi heldige får vi Jørgen med som instruktør. Hvis du er interessert i å komme på mailinglisten om kommende oppgaver og workshops i forbindelse med vår etablering av hus og hage på Friland, så skriv en mail til meg!